I flere sesonger hadde vi pratet om å legge båtferien til Telemarks kanalen, men det hadde liksom ikke passet for alle tidligere, før i år.
Denne sommeren fikk vi timeplanen til å passe for alle, og det ble klart tidlig at vi ble 3 båter fra Sagaklubben Oslofjorden som ville dra sammen. Med litt ulike ferieønsker og behov i forkant, ble vi enige om å møtes i Skien, onsdag den 29 Juli.

De som skulle møtes og reise sammen var en Saga 29HT «Fortuna», Saga 310 Open «Aventura» og Saga 365 «Wendela».
Tidligere år har vi hatt stort hell med å vente med båtferien til nettopp siste uken i Juli, da trykket på fjorden og i gjestehavner avtar voldsomt etter dette.
Siste dagen før avtalt møte, så var vi i samme område, og ble enige om å møtes i Brevik for lunsj og topping av tankene. I alle havnebøker så står det at Porsgrunn gjestebrygge, har alt av fasiliteter og er et koselig sted, så vi siktet oss inn dit for den siste natten før vi skulle opp i kanalen. Godt råd, ikke gjør det. Her finnes ingenting, annen enn en meget sliten brygge uten, strøm, vann eller andre fasiliteter. I tillegg til mye plasking og skvulping fra elven og trafikken der.

Så var dagen kommet, og i samlet rekke dro vi oppover elven mot Skien en tidlig formiddag, onsdag 29. Juli. Det var varslet regn hele dagen, og det skulle vise seg å stemme godt. Men spenningen var stor og humøret på topp for det.
Ved Skien sluse, så legger man seg til ventebryggen ved siden av sluseporten og blir tatt imot av veldig hyggelige og hjelpsomme slusevoktere, som forteller om hvordan dette foregår, hva vi har i vente oppover og opplæring i slusing. Så går porten opp og man får beskjed om å kjøre inn i kammeret. I Skien skal man 5 meter opp, i ett kammer, så jaggu er det høyt opp når man kommer inn. Slusevaktene slipper ned tau til deg, foran og akter, så dette slipper man å tanke på selv. Men et godt tips er å ha med hansker, for disse tauene kan være vonde å holde i når man skal holde stramt.
Siden vi hadde flagget at vi var helt ferskinger på dette og uerfarne, tok slusevaktene det helt med ro, når vannet skulle slippes inn. Så vi fikk en myk start. Vel oppe, var det oppgjørets time og kanal avgiften skulle betales, før porten ut ble åpnet. Selve kanalavgiften for hele vassdraget opp til Dalen kostet 2700,- kroner, i tillegg er det frivillig å kjøpe kart, men det må man ha etter min mening, det er ytterligere 600,- kroner. Hvorfor må man ha det? Jo for bare noen minutter oppover i elva, så sluttet kartplotteren å vise kart lenger, det lå rett og slett ikke i systemet, noe som gjelder de fleste plottere.

Etter å ha kommet ut av Skien sluse benyttet vi anledningen til å tømme septik tankene ved tømmestasjon som ligger rett ved, man bruker de stasjoner man kommer over, da det er strengt forbudt å tømme i sjøen oppover i hele vassdraget.
Så var det å rusle i 5 knops fart oppover fra Skien by og opp til neste sluse Løveid. Det er en tur på omtrent 30 minutter. Her var det rett inn og slusing med en gang. Her er det 3 kammer, og 40 minutter senere var vi oppe. I felleskap så besluttet vi at vi ønsket å ligge et sted med butikker tilgjengelig for natten, så kursen ble satt over den store innsjøen Norsjø, og mot Ulefoss gjestebrygge, en tur på 1,5 time. Her hadde man alt man kunne ønske, landstrøm, vann, toaletter, dusjer, søppeltømming, septik, drivstoff (riktignok dyrt) og en kiosk/gatekjøkken. Sentrum med butikker var 10 minutters gange unna. Litt trafikkstøy fra veien rett ved, men det fikk man tåle.

Så torsdag 30. Juli skulle bli den store ild dåpen og en maraton dag med slusing, dette var allerede bestemt på forhånd. Vi forlot Ulefoss rett etter at begge rutebåtene hadde passert inn i slusen, omtrent 1030 – de har uansett fortrinnsrett i alle sluser, så det er ingen vits å prøve å komme før, da blir man bare liggende å vente. Været var flott denne dagen, og Ulefoss sluse med sine 3 kammer gikk lett og smidig med alle 3 båtene samtidig, takket være kjempehyggelige og servicemindede slusevoktere. Man blir ønsket god tur, med et smil og alle vaktene oppover har kontakt med hverandre, så ved neste sluse Eidsfoss er vi ventet og blir vinket rett inn, her er det 2 kammer opp. Etter dette kommer den største av de alle, nemlig Vrangfoss, som er bare 5 minutters kjøring unna, med sine 5 kammer.
Her la vi oss til ventebryggen nede og fikk beskjed om at det ville bli et par timer venting, da rutebåtene var på vei ned igjen etter hvert. Men området er fantastisk, så en rusletur rundt for å ta bilder, og se litt var helt greit. I tillegg ligger Slusemesterens Kro på toppen av anlegget, og der benyttet vi anledningen til å få oss en deilig lunsj. Det kan man anbefale andre som skal samme vei å gjøre og. Så etter hvert kom rutebåtene seg ned og vi fikk beskjed om å komme, og da kom selvsagt regnet igjen, men det får man bare ta med et smil. Med 5 kammer tar hele denne slusingen opp over en time, og med mange tilskuere føler man seg som en Norsk attraksjon – så man får bare smile imens man blir tatt bilder av.
Så kjører vi videre oppover gjennom nesten et trolsk landskap, før vi kommer ut i litt mer åpent vann i innseilingen til Lunde. Som vanlig er vi ventet, og blir vinket rett inn. Her er det bare ett kammer, så det går veldig raskt. Dagens destinasjon er gjestehavnen på Lunde, som ligger på oversiden av slusen. Et helt fantastisk anlegg, som vi alle falt for med en gang. Det er to store bassenger som er mudret ut, og brygger rundt hele med strøm og vann. I idylliske omgivelser, med trær, plener, søppelsortering og ikke minst Slusekroa der man betaler havneavgiften, og kan få servering.
Vi la inn en ekstra dag her, for å få oppleve stedet. Hver dag fra 1230 til 1400 strømmer folk til her, for dagens happening, det er her alle 3 rutebåtene møtes hver dag, noe som er flott å bivåne. I tillegg tok vi turen inn til Lunde sentrum, en 15 minutters gåtur, fikk handlet litt igjen og ikke minst fikk sett den legendariske bilen Troll, som står utstilt i hovedgaten.
Lørdag 1. August går vi videre opp til de siste slusene Kjeldal med 1 kammer og Hogga med 2 kammer. Etter dette er det 2 store vann som skal kjøres, først Flåvatn og så Kviteseidvatn. Begge disse tar vel en times tid hver. Dagens destinasjon er Kviteseid, og ved innseilingen må man under en lav svingbro, som for den ene av oss var for lav. Men ikke noe problem, en telefon så kom en hyggelig ung dame og åpnet broen så vi kunne passere, og ropte ut til oss velkommen til Kviteseid, for en velkomst. Vi hadde nok sett for oss at Kviteseid skulle være mer idyllisk enn det faktisk var, en veldig sliten gjestebrygge og fasiliteter som var langt under pari. Men matbutikk rett på bryggen trakk jo litt opp. Vi hadde egentlig satt av en liggedag også her, men ble fort enige om at vi prioriterer heller å dra til Dalen dagen etter, noe som ikke opprinnelig lå i planen. En rask telefon til Dalen Hotel, og jammen fikk vi ikke reservert middag der og dagen etter, til tross for at det var ganske fullt. Søndag 2. August, var det ut samme veien som vi kom, men vi benyttet anledningen til å dra samtidig med rutebåten, så da ble svingbroen åpnet for den allikevel. For å komme til Dalen, må man over innsjøen Bandak, og den er lang. Nettopp det som gjorde at vi kviet oss i utgangspunktet for å ta turen. Vi ble enige om å holde full fart over innsjøen for første gang denne turen. Og nesten 2 timer senere var vi ved Dalen. Og jammen skulle vi ikke angre på dette, for dette er en idyll av et sted. Her er fine gjestebrygger, flott servicebygg med fasiliteter, bryggekro, kiosk, lekeplasser, turområder, parker og ikke minst det fantastiske Dalen Hotel.
Mandag 3. August så gikk ferden samme vei tilbake i stor fart over Bandak, og så ned i rolig tempo når vi kom ned til Kviteseidvatn og Flåvatn, ble mye kjøring over store vann denne dagen, før vi kom ned til Hogga sluser og Kjeldal sluser til slutt. Det var blitt sene ettermiddagen og vi ville ikke rukket flere sluser denne dagen, så vi la oss til i Lunde også på vei ned. I samarbeid med slusevaktene ble det bestemt en tid det skulle lønne seg å dra videre nedover på neste dag, i forhold til rutebåtene. Så Tirsdag 4. August ble vi slust ned fra Lunde klokken 1030 og ruslet i rolige 5 knop nedover mot Vrangfoss. Vi var litt tidlig ute, så vi la oss til ved ventebryggen oppe til rutebåtene hadde kommet opp og passert oss. Så ble vi kalt opp på VHF og fikk beskjed om å komme inn. Slusing ned går som en lek i forhold til oppover, og ikke minst, mye mye raskere, for da slipper man alt vannet på en gang.
Dette var en skikkelig regnværsdag, selvsagt når vi skal sluse oss gjennom 11 kammer i en etappe, men alle tar dette med godt humør, og med masse tilskuere kan man jo ikke annet. Noen timer senere var vi igjen nede ved Ulefoss og kommer ut på Norsjø, hvor destinasjonen denne dagen var Norsjø Ferieland. Dette mest for å tilfredsstille ungdommen som var med, for der er det mange aktiviteter for dem. En ekstra liggedag var satt av her. Her er det fine gjestebrygger, med alle fasiliteter man kan ønske, da man praktisk talt legger til midt i en campingplass. Vi har bare godord å si om plassen og dens tilbud, men samtlige var sterkt misfornøyd med maten vi kjøpte på serveringsstedet deres, den holdt særs dårlig kvalitet, i tillegg til høye priser.

Torsdag 6. August går så ferden tilbake over Norsjø og ned til Løveid sluser igjen, og så siste etappe ned til Skien by og siste sluse ut. Etter dette gikk ferden ned til Downtown kjøpesenter i Porsgrunn som har egen gjestebrygge for litt handling, deretter skiltes våre veier, da man skulle i litt ulike retninger. For vår del gikk ferden opp til Stavern, da denne dagen var av det rolige slaget, og vi kunne få en fin tur over Rakkebåene, i motsetning til turen ned som ble en skikkelig tøff tur.
Telemarkskanalen bør alle ta, uansett båtstørrelse – det er en opplevelse som båtfolk, men og naturopplevelser som virkelig griper en. Man møter bare hyggelige ansatte oppover, som hjelper deg med det du måtte trenge. Det er bare å prate med slusevaktene om ditt behov, så justerer de trykket i slusene etter det. La gjerne de som er unge og spreke ligge først i slusen, for der er det ofte tyngst (oppover) og de som ikke er så sterke ligge bak. Eller spør om hjelp. Slusing nedover krever ingen krefter i det hele tatt, det er bare en lek.
Vi kunne godt ha brukt mye mer tid på turen oppe i vassdraget, men hadde en ferieplan å holde oss til i tillegg til at sesongen skulle avsluttes i kanalen noen dager senere.

Dette gjør vi gjerne igjen
www.msfortuna.no